"Måla med ljus"

Multireporter och opinionsbildare. Det som står i min blogg är mina högst privata tankar och åsikter.

Reportage om människor i Kina, Lettland och Ryssland

När jag var grabb såg jag fram emot att läsa söndagstidningen. I del två fanns det alltid med ett spännande reportage från något av världens hörn. Jag läste det med största intresse och i mina drömmar drogs jag sedan med på resor runt om i världen med min penna och kamera i högsta hugg.

I vuxen ålder har jag getts möjlighet att leva ut min reporterdröm och kanske har någon ung grabb eller tjej fängslats av berättelserna och bilderna som jag själv har delat med mig av. Titt som tätt får jag frågan om det går att läsa mina gamla reportage någonstans. För ett par år sedan sammanställde jag en länklista. Den länklistan har nu blivit uppdaterad med en hel del nya länkar och du hittar den i slutet av det här inlägget.

Mina reportage har publicerats i nyhetsbrev, magasin och tidningar. En del av dem har även översatts till norska, finska och engelska. Ett av mina letlandsreportage är fortfarande ett av de reportagen som har gett mest läsarrespons i den tidningen där det publicerades. Anledningen till att jag har valt att publicera en del reportage i min blogg är för att de ska få lite större spridning och nå utanför målgruppen för tidningarna som jag fått materialet publicerat i. Även om länklistan är ganska så lång har jag fortfarande en del reportage på lager som jag kommer att portionera ut vid lämpligt tillfälle.

 
För tillfället är jag mellan jobben. Skulle du ha ett uppdrag att erbjuda så tveka inte att kontakta mig. Jag har erfarenhet av att arbeta som reporter, fotojournalist, redigerare, grafisk formgivare, originalare och informatör. Jag har även en del erfarenhet av marknadsföring i sociala media och viss erfarenhet av att arbeta som webbredaktör. Framförallt är jag bra på biståndsarbete och jag har ett hjärta som klappar för de minsta och svagaste grupperna på vår jord.


Text och Foto: © Mikael Good, All rights reserved.
Postat 2013-03-09 23:44 | Läst 12290 ggr. | Permalink | Kommentarer (0) | Kommentera

Greetings from Latvia - Sveicieni no Latvijas!

What would you do if your neighbours could not afford to pay their rent, their food and their clothes. Would you just ignore them and pretend as if they were not there? Or would you help them so they came back on their feets again? Latvia is a neighbour to Sweden and they are short of everything. And yet few Swedes cares about their Latvian neighbours situation...

Latvia is the country in the European Union that has suffered hardest by the economic crisis that hit the world in 2008. The previously so Optimistic Latvian Tiger Economy which was pumped up by the major Swedish banks aggressive lending lost its bite and the country has gone into a deep economic recession. Workplace after workplace has gone bankrupt. According to official statistics nearly 20 percent of the population is now unemployed but unofficial sources are talking about an unemployment rate of almost 40 percent and in some rural areas in the east of Latvia the unemployment is almost 100 percent according to social workers.

The Latvian family in the photo-essay on Flickr consist of a mother, her three children and their grand mother. The father of the family drowned in a fishing accident a couple of years ago. The family live in a dilapidated barn-like house in a little village on the Latvian countryside east of the capital Riga. They have no running water. The only heat comes from the wood stove which is located in the living room in the small apartment. The economic situation for the family is tough and they live on the margin. Even if the family like most other Latvians didn´t borrow any money in the banks, they had to pay the full price for others mistakes when the government had to cut every cost that they could to save the economy of the nation in order to prevent a national bankruptcy. Today is the situation on the Lativan countryside directly comparable with the situation in the U.S during the great depression of the 30s. Some sources even say that the situation in Latvia is worse.

The Latvian economy is slowly getting better and better. But the price for the better economy is high. Many highly educated Latvians has moved abroad for better paid jobs. And this brain-drain can prove to be devastating for the country in a nearby future. The population in Latvia is declining rapidly and this is a serious social and economical problem for Latvia. In the 2000s the country has lost one seventh of its population through emigration and a negative birthrate.

According to official sources nearly 2 million people live in Latvia today. But some unofficial sources says that only 1,7 million people live in the country. In 1989 just two years before Latvia gained it´s independence from the Soviet Union, the population in the country was 2,7 million people. There are no jobs, no hope and no future on the Latvian countryside today and those who can move to a slightly better future in the bigger cities or abroad. Those who remains, are the elderly, the disabled and those who for various reasons do not have a chance to move away.

If you want to support Latvian families in need you can make a donation via Star of Hope, USA: http://www.starofhope.us/donate-now-to-a-child-through-star-of-hope-starofhope.html

If you want to take a look at the pictures on your phone or on your tablet click here: http://www.flickr.com/photos/61029780@N06/sets/72157632859125683/

Text and photo: © Mikael Good. All Rights Reserved.

Postat 2013-02-26 11:14 | Läst 10722 ggr. | Permalink | Kommentarer (0) | Kommentera

Den økonomiske krisens store tapere

Latvian family

Du har sikkert hørt om den økonomiske krisen i Latvia. Det meste som skrives om Latvia i media er tall og uttalelser som kommer fra politikere og økonomer, eller artikler om krisen som skrives av utenlandske journalister over en kaffe latte på en trendy kafé i Riga. La meg i stedet ta deg med på en tur til den pittoreske middelalderbyen Cesis, 85 km nordøst for Riga, der jeg møtte noen av de virkelige taperne under og etter den økonomiske krisen.



Hakk i hæl på sosialarbeider Ivita fra Cesis kommune og bistandsarbeider Liana Velka fra Riga gikk jeg opp en gammel, knirkende spiraltrapp i en nedslitt boligblokk til en like nedslitt leilighet. I døren til leiligheten ble vi møtt av en smilende ung mor, Dace Gimenes, som tok imot oss. Daniela 4 år, så nysgjerrig opp bak sin mor. Vi gikk gjennom det lille kjøkkenet og inn i stuen, hvor jeg hilste på faren Aldis, Sandra 2 år og lille Krister 11 måneder. Den eldste datteren, Adrija, er 6 år og går på førskolen. Familien Gimenes hadde sett frem til vårt besøk med store forventninger. Det var første gang de hadde fått besøk av noen fra et annet land, og barna hadde på seg sine fineste klær. For latviere er det viktig å holde fasaden utad og ikke se fattig ut.
- Du arbeider vel ikke for en latvisk avis, sier Dace og ser litt spent på meg. Da jeg forklarte at jeg er en skandinavisk frilansjournalist, slappet hun av.
Familien var bekymret for hva naboene ville tro hvis artikkelen ble publisert i en latvisk avis, for i Latvia er det skamfullt å være fattig.

Uegnet leilighet for ung familie
De seks personene i denne familien klynger seg sammen i en liten, slitt ett-roms leilighet på 40 kvm med stort behov for renovering. Rommet varmes opp av en gammel vedovn som sprer varmen til hele rommet. Det er mugg på de gulnede veggene som opprinnelig er dekket med tapet, et skittent, blått teppe ligger på parketten foran en lav og skitten sovesofa som har sett sine beste dager for lenge siden. En ekkel stank av urin ligger over leiligheten. Den kommer fra toalettet i samme etasje, et toalett som de deler med en annen familie.
- Huff det er så skittent og fælt her; du må vel ikke ta bilde av kjøkkenet eller badet? sa mamma Dace og så bedende på meg da jeg løftet kameraet for å ta et bilde. Det lille kjøkkenet hadde vannskader og var fullt av mugg og helt uegnet for en småbarnsfamilie …
- Jeg forsøkte å gjøre leiligheten ren og ryddig før dere kom, men jeg klarer ikke å få den ren selv om jeg prøver hardt, sa mamma Dace.
Selv om jeg ikke har en spesielt ømfintlig nese, avstod jeg fra å besøke det stinkende toalettet.



Uegnet leilighet for småbarnsforeldre
Som småbarnsforelder ville jeg aldri ha bodd slik familien Gimenes bor. Spesielt ikke med en liten gutt som Krister, som nysgjerrig smaker på alt han finner på gulvet. Mamma Dace og pappa Aldis gjør alt for å holde motet opp, slik at barna ikke skal bli engstelige. Aldis er svært bekymret for situasjonen., Han har uførepensjon på grunn av en hørselsskade, men vil likevel arbeide slik at han kan klare seg selv, forsørge familien og ikke være avhengig av støtte og andre menneskers velvilje.
- Ingen ønsker å ansette småbarnsforeldre. De vi kjenner som har jobb, får lavere og lavere lønn og etter noen måneder får de ikke lønn i det hele tatt, sier Dace med tårer i øynene.
Jeg løfter kamerat og tar et bilde av barnet. Daniela ville se bildet på kameradisplayet med én gang. Hun kommenterte bildet på latvisk samtidig som hun lo sånn at hun nesten ble kvalt. Hun minner meg om min egen datter Marcia, som er i samme alder. De har det samme glimtet i øyet og samme nysgjerrighet på verden omkring seg.



Merkelig gjeldsordning
Med strøm og varme koster leiligheten ca kr 1 500 pr måned. Det er for dyrt for familien Gimenes, som flyttet til den lille kommune Cesis for et år siden i håp om å finne arbeid. Aldis’ uførepensjon er på kr 1 125 i måneden. Mamma Dace får for tiden kr 1 500 måneden i fødselspenger for sønnen Krister. Når Krister fyller et år opphører fødselspengene og går over til barnebidrag på ca kr 120 måneden per barn.
- Jeg vet ikke hvordan vi skal klare oss når fødselspermisjonen opphører; vi kommer ikke til å ha penger til mat til barna våre. Min eldste datter Adrija har taleforstyrrelser og hun trenger en logoped, men det har vi heller ikke penger til.

Familien har stort behov for sosialhjelp, men for å få det må de først bli registrert i Cesis. Det ville ikke ha vært noe problem hvis ikke eieren av leiligheten hadde satt foten ned og nektet. Eieren krever at familien først skal betale et depositum på kr 2 250 før han vil registrere dem på leilighetens adresse, og det er penger som familien ikke har mulighet for å skaffe. Den forrige leietakeren forlot bare leiligheten og ingen vet hvor han befinner seg. Selv om det høres rart ut i våre ører, er det i Latvia lov å kreve den gamle leietakerens gjeld fra nye leietakere.
Jeg spurte hvorfor ikke denne familien også forlot leiligheten og la gjelden bak seg.
- Hvor skal vi gjøre av barna våre nå i vinter da? svarte Dace.



Den økonomiske krisens store tapere
- Vi prøver å finne et billigere sted å bo utenfor byen eller på landet der barna kan løpe fritt omkring. Her blir jeg redd hver gang vi går ut på grunn av trafikken. Vi ønsker også å dyrke poteter og grønnsaker for å holde kostnadene nede, sier Dace Gimenes. Med matpriser som er like høye som i Norge, er det vanskelig for familien å få matpengene til å strekke til.  Som oftest har de bare råd til å kjøpe basisvarer som poteter, brød og løk.


Jeg sa adjø og forlot familien Gimenes. Det føltes som jeg hadde sittet i en tidkapsel og blitt ført tilbake til det fattige Sverige på 1920-tallet, som min gamle bestemor har fortalt meg om mange ganger.



Oppriktig medfølelse for dem med stor behov for hjelp
Sosialarbeideren Ivita er fortvilet over familien Gimenes situasjon og hun gjør alt som står i hennes makt for å hjelpe dem. Da sosialtjenestens reglene hindret henne i å gi dem mer hjelp, tok hun kontakt med Liana Velka fra Riga, og gjennom henne har familien mottatt krisehjelp i form av mat, klær, hygieneprodukter og til og med leker til barna. Det som først og fremst slo meg under mitt besøk i Cesis var engasjementet de ansatte i sosialtjenesten la for dagen for sine klienter, til tross for at arbeidsmengden deres har fordoblet seg siden i fjor samtidig som lønnen deres er redusert med ca 40%. Sosialtjenesten får mindre og mindre penger til sin virksomhet. Sosialarbeiderne i Cesis drives av en oppriktig medfølelse med de som trenger hjelp. De liker ikke å gi dem penger i hånden. I stedet betaler de en del av husleieutgiftene, kjøper basisvarer og vitaminpiller til barna, samt betaler skolepenger og barnehageavgifter.

Familien Gimenes er en familie som ønsker å gjøre rett for seg. I mange fattige familier i dette området har fedrene, og i noen tilfeller også mødrene, lett for å ta til flasken for å drukne sine sorger, med det resultatet at de da iallfall blir ute av stand til å ta seg av barna sine. Det er grunnen til at sosialtjenesten ikke ønsker å gi sine kunder kontante penger i hånden. Risikoen er stor for at pengene blir drukket opp.



Tekst & foto: Mikael Good 

Klicka på länken om du vill läsa reportaget på svenska: http://chasid68.blogspot.se

Postat 2012-06-25 08:59 | Läst 15571 ggr. | Permalink | Kommentarer (0) | Kommentera

Jag skyr helst rampljuset

Även om det alltid är kul med uppskattning och uppmärksamhet för mitt engagemang för de minsta och svagaste grupperna i Lettland så är det inte det som driver mig. Min drivkraft är att få vara med om att förändra livssituationen för mina lettiska grannar. Om en stund i rampljuset för mig kan leda till att de utsatta letterna får det bättre så är det värt det, även om jag helst skyr rampljuset :)


Barnavdelningen på ett lettiskt sjukhus veckan före julafton © Mikael Good

Text och foto: Mikael Good. All rights reserved.

Postat 2011-12-11 12:24 | Läst 14862 ggr. | Permalink | Kommentarer (2) | Kommentera

Skulle du vilja byta hus med dem?

Lettland är det landet inom EU som har drabbats allra hårdats av den ekonomiska krisen. Människor som hade det svårt redan innan krisen har fått det ännu sämre och många lettiska familjer lever idag under existensminimum.

Den tidigare så hoppfulla ekonomiska tillväxten i Lettland som pumpades upp av bl a de svenska storbankernas aggressiva utlåning har helt avstannat och landet har gått in i en djup ekonomisk depression. Uppemot trettio procent av befolkningen mellan 18 och 40 år har sökt sig utomlands på jakt efter ett arbete så att den kan försörja sina familjer, många av dem har i bästa fall lämnat sina barn hos far- eller morföräldrar och träffar dem bara högst ett par gånger per år. I en del fall har föräldrarna bara försvunnit och ingen vet var de är...


I det här huset på den lettiska landsbygden bor en pensionär © Mikael Good, 2008


I det här huset i Riga bor en trebarns familj och två pensionärspar © Mikael Good, 2006

Arbetslösheten i Lettland stiger i och med att den ena arbetsplatsen efter den andra går i konkurs. Alkoholismen och hopplösheten breder ut sig. Kommuner slås ihop och hälsovårdsmottagningar, mataffärer och post avvecklas och lönerna sjunker. Detta samtidigt som priserna på mat och varor stiger. Myndigheterna saknar resurser till ordentliga pensioner, barnbidrag och arbetslöshetsersättningar. De största förlorarna är, som alltid, de som redan är svaga och utsatta; barn, pensionärer, ensamstående mammor och pappor, sjuka, handikappade och arbetslösa.


I det här huset i Riga bor en fembarnsfamilj och två pensionärspar © Mikael Good, 2006


I det här huset i Riga bor tre stycken pensionärer © Mikael Good, 2008

Det stora problemet är att det är väldigt få personer i Sverige och de övriga EU-länderna som egentligen har förstått den fulla vidden av den ekonomiska krisen i Lettland. Jag har i ett stort antal artiklar och reportage, genom utställningar och i mina bägge bloggar försökt göra förståelsen för den totala vidden av letternas ekonomiska katastrof större och det har glädjande nog resulterat i ett stort antal penningåvor till de mest utsatta i Lettland. Men jag är medveten om att mitt arbete bara är en liten droppe i havet av alla behov.

Ni har sett mina bilder från Lettland och läst mina artiklar och många har engagerat sig i letternas situation. Människor bor i rivningshus, det är bedrövligt att barn ska behöva växa upp under så bedrövliga förhållanden...

Tänk om vi kunde förmå de svenska storbankerna som har fått ta över många överbelånade och nyrenoverade lägenheter och hus i Lettland att upplåta dem till lettiska familjer i kris som nu bor i fallfärdiga ruckel eller på gatan. Om så skedde så skulle det ge de svenska bankerna mycket välbehövlig goodwill i Lettland.


I det här huset i Riga bor uteliggare på den utbrunna undervåningen och på övervåningen bor en ensamstående mamma med sina två barn © Mikael Good, 2006


I den här lägenheten på den lettiska landsbygden bor en mamma, pappa, son och en mormor © Mikael Good, 2006

Dagens låt: In The Gettio - Papa San

Text och foto: Mikael Good

Om du klickar dig in till min blog på blogger får du se inlägget som jag vill att det ska se ut. Prenumerera gärna på min blogg eller anslut dig till min webbplats så att du inte missar något inlägg, du hittar bloggen här: chasid68.blogspot.com 

Postat 2011-12-10 12:43 | Läst 14845 ggr. | Permalink | Kommentarer (6) | Kommentera
1 2 3 ... 7 Nästa